Hva er vel bedre med langsom søndag og Roskilde og svensk feelgood-rock?
Dessverre var det temmelig glissent foran scenen på Ulf Lundell-konserten, selv når ekstranummeret “Kär och galen” dundret utover Dyrskuepladsen.
Muligens er mannen litt for gammel for det unge Roskilde-publikummet. Eller kanskje kan vi velge å tro at alle var på den norske kollisjonen?
Klokken tre braket nemlig både Ida Maria og Yoga Fire i gang på hver sin scene. Nesnajenta i rødprikkete kjole, men Yoga Fire i minimalt med klær. Sistnevnte klarte med hell å søke om den ledige plassen i tetdivisjonen av norsk, mannlig testosteron-rock etter Raga Rockers, med vokalist Dansken i fullt stagedive og crowdsurfende. Ganske så ellevilt, faktisk – det syntes vaktene også som brukte det nærmeste kvarteret etter konserten til å kjefte opp Dansken foran familien hans for utagerende sceneoppførsel…
Både Yoga Fire og Ida Maria – samt våre gode venn Uffe med et band og sound som for tiden er mer E Street Band enn originalene selv – bidro til at søndag formiddag har vært både helende og legende for sjelen – akkurat slik de kjærkomne skyene foran ei brennhet sol har vært. Feelgood, oh yeah!
Ikke rart vi droppet negativiteten til Neurosis rett etterpå…
Men nå fortsetter The British Invasion som jeg nevnte i bloggen fra i morges. Først nå – Madness!
Our house – in the middle of our street!
Lage Fosheim og Eyvind Rølles i The Monroes burde nok ha vært her nå!






